En bananflue er en liten fruktflue som tiltrekkes av lukten fra moden frukt og gjæring. Den er bare et par millimeter lang, ufarlig – men blir fort mange. Her får du vite nøyaktig hva slags dyr det er, hvordan du kjenner det igjen, og hvorfor det plutselig svermer på kjøkkenet.
Kort oppsummert
- Art
- Drosophila melanogaster – slekten Drosophila
- Størrelse
- Ca. 2–4 mm, gulbrun kropp, ofte rødlige øyne
- Andre navn
- Fruktflue, eddikflue
- Tiltrekkes av
- Gjæring, eddik, alkohol, overmoden frukt
En liten flue med flere navn
«Bananflue» er et folkelig navn, ikke en presis biologisk betegnelse. Det dekker små fruktfluer i insektslekten Drosophila. Den arten du så godt som alltid finner innendørs i norske hjem, er Drosophila melanogaster. Du vil møte den under flere navn: bananflue, fruktflue og eddikflue. Alle tre beskriver det samme dyret, men fra hver sin vinkel – frukten den svermer rundt, og eddik- og gjærlukten den elsker.
Navnet «bananflue» henger igjen fra den gang eksotisk frukt som bananer ofte fulgtes av nettopp disse fluene på veien til butikken. «Eddikflue» sier noe om hva som lokker dem mest: den syrlige lukten av gjæring. Uansett hva du kaller den, er det snakk om en av de aller vanligste og mest velkjente småfluene i norske hjem.
Slik ser en bananflue ut
En voksen bananflue er liten – vanligvis bare 2–4 millimeter lang. Kroppen er ofte gulbrun eller lyst brun. Det mest karakteristiske kjennetegnet, særlig hos Drosophila melanogaster, er de rødlige øynene, som du kan ane hvis du ser flua tett på eller gjennom lupe. Vingene er klare, og hele dyret virker rundt og kompakt sammenlignet med en mygg.
Måten den beveger seg på, er også et kjennetegn. Bananfluer flyr i korte, nesten hoppende byks rundt fruktfatet, og setter seg raskt igjen på frukt, benk eller vegg. De er trege og lette å nærme seg – i motsetning til en vanlig stueflue som spretter unna. Nettopp fordi de er så små og rolige, blir de sjelden lagt merke til før de er blitt mange.
Ikke forveksle den med andre småfluer
Det er lett å tro at alle bittesmå fluer innendørs er bananfluer, men det stemmer ikke – og forskjellen har mye å si for hvordan du blir kvitt dem. To dyr forveksles ofte med bananflua:
| Dyr | Utseende | Hvor |
|---|---|---|
| Bananflue (Drosophila) | Gulbrun, rødlige øyne, 2–4 mm | Rundt frukt, sluk, søppel |
| Sørgemygg (Sciaridae) | Mørk, myggaktig, spinklere | Rundt potteplanter, larver i jord |
| Sommerfuglmygg (Psychodidae) | Liten, lodden, hjerteformede vinger | I sluk og avløp |
Ser du myggaktige småkryp rundt potteplantene, er det som regel sørgemygg, ikke bananfluer. Sitter det små, lodne fluer på badeveggen ved sluket, er det trolig sommerfuglmygg. Er du i tvil, har vi laget en enkel sjekk i bananflue eller noe annet. Å bestemme riktig dyr er halve jobben – bekjempelsen er ulik.
Hva tiltrekker bananfluer?
Bananfluer styres av lukt, og de dras kraftig mot alt som gjærer. Det betyr overmoden og råtnende frukt, most, saft, vin, øl – og eddik. Det er gjæringsprosessen i seg selv, med sin syrlige og litt alkoholpregede lukt, som er selve magneten. Derfor finner du dem ikke bare ved fruktfatet, men også over søppelbøtta, ved panteflaskene, i sluket og der det står igjen en skvett søtt i et glass.
En pussig detalj: fordi gjæring henger sammen med alkohol, søker bananfluer mot alkohol – og påvirkes av den. Denne egenskapen er en av grunnene til at flua er blitt så nyttig i forskning. Les mer om bananfluer i forskningen.
Denne kunnskapen er også nøkkelen til å fange dem: en skål med eddik lokker dem effektivt. Vil du bruke det praktisk, ligger oppskriftene under fjerne bananfluer.
Hvorfor svermer de plutselig?
Det klassiske spørsmålet er hvorfor bananfluene «kom fra ingenting». Svaret ligger i biologien deres. Egg og larver følger ofte med frukten allerede fra butikken – for eksempel i skallet – og du ser aldri de første, enkelte fluene. Så, når eggene klekker og en ny generasjon vokser opp på under to uker, blir de plutselig synlige som en hel sverm.
Det gjør bananflua til et tempoproblem mer enn et innmarsjproblem: én oversett banan bak brødboksen kan bli opphav til dusinvis av fluer. Hvordan de kommer inn og hvorfor de dukker opp «fra ingenting», ser vi nærmere på i hvor kommer bananfluene fra, og selve tempoet forklarer vi i bananfluens livssyklus.
Er de farlige?
Nei. Bananfluer biter ikke, stikker ikke og regnes som ufarlige. De er et hygiene- og trivselsproblem, ikke et helseproblem i vanlige norske hjem. De kan riktignok bære gjærsopp og bakterier på kroppen fra råtnende materiale over på rene flater, så det er lurt med god kjøkkenhygiene – men ikke noe å bli skremt av. Vil du ha det grundige svaret, se er bananfluer farlige.
Ofte stilte spørsmål
Er bananflue og fruktflue det samme?
Ja. «Bananflue», «fruktflue» og «eddikflue» er ulike folkelige navn på de samme små fluene i slekten Drosophila. Innendørs i Norge er det nesten alltid Drosophila melanogaster.
Hvor små er bananfluer?
Bare rundt 2–4 millimeter. De er gulbrune med ofte rødlige øyne, og flyr i korte, hoppende byks rundt frukt.
Hvordan vet jeg at det er bananfluer og ikke sørgemygg?
Bananfluer holder seg rundt frukt, søppel og sluk, mens sørgemygg svermer rundt potteplanter og har larver i jorda. Se bananflue eller noe annet for en rask sjekk.
Kilder og mer informasjon
- Store norske leksikon – bananflue / Drosophila
- Naturhistorisk museum – tovinger og fluer
- Folkehelseinstituttet – om skadedyr i hjemmet
Sist oppdatert 2026. Innholdet er generell informasjon og praktiske råd.